Statoils konsernsjef Helge Lund meldte lørdag 21. august at Statoil om tre til fire år kan komme til å skrote sin satsing på fornybar energi. Dette er et sensasjonelt utspill og representerer et nytt høydepunkt i Statoils markering av uavhengighet fra sin eier.
Statoil eies som kjent 2/3 av den norske stat. Regjeringen ved Olje- og energidepartementet har dermed svært stor innflytelse over selskapets disposisjoner. Vel og merke om de benytter sin eiermakt. Det gjør de ikke. Statsminister Jens Stoltenberg sa i debatten om Statoils tjæresandprosjekt i Canada at staten ikke blander seg inn i enkeltbeslutninger i Statoil, men stoler på styret. (Tjæresand kan ikke med den beste vilje kalles annet enn en strategisk beslutning).
Statoil kunne og burde være blant regjeringens viktigste virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Det er det ikke. Regjeringen tør ikke sette rammer for selskapet eller å gi retningslinjer. Styret, som statsministeren stoler slik på, har ingen styreinstruks som sier noe som helst om selskapets rolle eller ansvar i klimakampen. Å tro at styremedlemmene på egen hånd skulle finne på å reise slike spørsmål, er dessverre å tro for godt om folk.
Helge Lunds prøveballong er klassisk. Utspillet innebærer trolig at Statoils ledelse allerede har bestemt seg. Dette – fornybar energi – vil de ikke holde på med. Nå er det sagt offentlig. Kommer det ikke massive protester fra “ansvarlig” hold, vil den formelle beslutningen komme om et år eller to.
Det er på høy tid at regjeringen setter igang å utøve eiermakt i Statoil!
